Berger Gård Blog

Yep, så var det vel på høy tid å blogge igjen. Bror kom på besøk lørdag 15. august. Han hadde lyst på ferie, og siden det alltid er minst en million ting som skal gjøres på pensjonatet og gården - så tok han likegreit turen hit for å være altmuligmann. Dermed begynte "operasjon tak" Operasjonen består av å bygge skråtak (saltak?) på to moelvenbrakker som er innredet som stall. Hver brakke inneholder en boks og en stk gang. Samt en stor dør i ene brakka. Slik de har stått frem til nå her, så har det vært åpent mellomdem, samt at taket på den ene er nedseget og fælt. Så da tager man en stk. Sjef, en stk. bror, en haug med planker, masse spikre, et par hammere, noen sager, et par tre stiger og en haug med røyk, cola og banning. Mixer dem pent sammen og vips så begynner man å få noe som ligner på tak. Håper vi.

Her er de i gang med den første takstolen:


Vel, ja, den første er oppe - så var det bare å kappe overskytende materiale:


Hurra! Det gikk!


Etter et sagbytte, så gikk det betraktelig fortere også:


Noen timer senere:


Det er ikke noen liten jobb de har gitt seg i kast med:


Men, med dyp konsentrasjon, riktig verktøy, total forakt for høyder og helt feil arbeidsstilling, så går det unna.


Fortsettelse på operasjon tak, følger.

Første man gjør er å snuble inn på kontoret, skru på pcen for å sjekke i systemet hva som kommer og drar den dagen:
Her "bor" jeg på jobb. Kontoret er et evig kaos - men ryddige kontor er for pingler.


Så er det ned til hundene for å sjekke utegårdene, og siden "enkelte" (les: meg) var litt for trøtt kvelden før, så starter man med å plukke møkk:



Slippe ut og si "morn" til alle de firbente englebarna "mine".



Noen båser ser sånn ut når man kommer om morgenen:


Og andre ser sånn ut...


Så er det tid for vasking, høytrykkspyleren må frem og plugges i.


På med standardutstyr: Hørselsvern med radio og mulighet for tilkobling av mp3spiller. Håpet er å beholde hørselen en stund til. :p



Den velkjente gule bøtta skal frem når det er rent og pent. Foringstid!


Så åpnes lukene så hundene kan gå ut og inn og, sjokk, jeg plukker mer møkk:


Enkelte hunder skal ha turer i forskjellige former og varianter - her er det Basco som får tur med Kahlo:
Riesen 25 kg vs Rottis 50kg:


Auch!


Det man mangler i tyngde, tar man igjen i spenst og hurtighet:


Hah - rottis nede for telling!



Pust i bakken etterpå:


Eiern til denne lille krabaten ringte og spurte om de kunne få hente litt tidligere, så da fikk Tocho komme ut og vente på eiern sin:



Sparegrisen fikk slankeoperasjon, vi er kronisk i manko på vekslepenger, så da måtte grisen til pers:



Sjefen sa han ville ha vekslepenger, så da fikk han det:


Så er det hestene som står for tur
Den røde damen nystriglet og pen:



Hex fikk også en omgang med børster, og en av sine daglige rasjoner med havre:




Photoshoot på beitet:


Vakre, vakre dyret:


Eye of the ti... ehm, horse.


Så var det lufting av hunder igjen:
Springer spaniel'en Sico på tur:



Kahlo og Sico fant tonen fint, løpe!


"Phuh, bratt!"


Inn på kontoret for å sove etterpå:



Og så er det det man gjør mest av på kennel, nemlig å plukke møkk:


Kattenes dag får jeg vise en annen gang.

En ting man ikke slipper unna når man jobber på pensjonat, det er hageslanger. De kommer i alle lengder, farger, størrelser og varianter. To ting har de til felles: 1. De skal føre vann fra en plass til en annen plass. 2. De er komplett umulige å få til å samarbeide.

Jeg tror jeg har minst to venstrehender og ti tommeltotter når det kommer til hageslanger. Problem 1 er, som sjefen har påpekt fra dag en, at jeg overhodet ikke evner å få rullet dem pent på plass der de skal henge. Sorry, det bare går ikke. De bukter og vrir og lager knute på seg selv før jeg får sagt "slange". Problem 2 er at aldri riktig kran er skrudd på, så det kommer somregel vann en helt annen plass enn det som var planlagt når jeg skrur på. Problem nr 3, er disse fine festene som løsner på dem. Eksempelvis, når man har overvunnet både problem 1 og 2, så har man da fått festet den fresende og spyttende slangen til høytrykkspyleren, trykker på, tar opp spyleren og skal begynne å såpelegge boksene. Man aner fred og ingen fare, og så SWUSJ! Så er har man en stråle i ansiktet, på låret eller aller helst begge plasser samtidig. Man hopper unna og spytter vann mens man prøver å finne ut hvor vannstråla kom fra, så ser man da denne ondskapsfulle slangen som ligger på gulvet og spyr ut masse masse vann. Joda, da har den likegreit løsna fra plastikkoblingen sin.

Så tenker man fort at jaja, det er jo bare å sette på igjen, men den gang ei - for setter man den bare rett på igjen så kan jeg love at nestegang man har overvunnet problem nr 1 og 2, så løsner den igjen! Så - da må man frem med kniv og skjære av tuppen og forkorte hele slangen et par cm før kan kan angripe slangen igjen med dødsforakt. Så går det et par uker, kanskje, før den løsner igjen...

Nope, det er ikke håp for at jeg noen gang skal bli venner med hageslanger. Takke meg til levende slanger som lever i guds frie natur. De slipper jeg hvertfall å prøve å kveile sammen.


Avslutter med noen bilder av den vakreste hesten i hele verden; Lady.










Nope, jeg har ingen planer om å være objektiv. Så det er overhodet ikke åpent for diskusjon. Lady er vakrest - sånn er det bare.

Ble ikke noe mer blogging i går. Plutselig kom det kunder, hunder skulle leveres ut og tas i mot, pga forsinkelser var ikke siste hund utlevert før over halv ni. Så var det på tide med litt dulling og trening med Lady, før det var Sjefen og Timber sin tur. Mens vi da holdt på med det, så hører vi plutselig plystring. Høh! Sa vi, og jeg tusla for å se. Og joda, der stod en "nabo" (nabo er et vidt begrep her nede i gokk) og lurte på om vi ville ha høyet vi hadde bestilt. Så da kom han med 12 høyballer og lastet dem vakkert på plass ved siden av hestehegna, mens sjefen rev seg i håret av fortvilelse over den stakkars plenen hans, som både blir brukt som ridebane og nå også kjørt over av traktor. Fine plenen sin det, multi purpose plen. Ikke alle som har det!

Så var klokka plutselig sent, og jeg ble beordret hjem siden jeg så ut som jeg hadde tenkt å sovne på steinen jeg satt på.

Dagen i dag har båret preg av at ting roer seg, bare to eiere som kom for å hente, ingen innleveringer. Det betyr masse tid til å ordne med bilder og kose på kattene. Nye bilder ble det dårlig med i dag pga dårlig lys. Men her kommer noen som er noen dager gamle i det minste:

SjefsSnusern og SjefsTyskern:


Yndlingsleka til Bredo, en "bombe" fra Cleanrun. Den laget lyd når den traff bakken, men lyden har desverre regnet bort.



"Miiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin!" Godt jeg ikke har ambisjoner om å trene Kahlo opp til bombehund.


"Åh, bli nå ferdig med knipsinga og kast leka!"


Abby, også kjent som Propellvalpen. Makan til lykkelig aktiv valp skal man lete lenge etter:


"Du, dama, får du med ballen på bildet eller? Helt sikker? Hæ? Hæ?"


"Ball. Må. Dø."


Så har vi Charlie da, en vaskeekte "goldendoodle" også kjent som blanding av Golden retriver og Storpuddel. Herlig myk gutt med goood pels:


Jeg har en avstandsforelse jeg har hatt i mange år, nemlig for belgere. Belgere i alle farger og varianter. De bare kryper inn i hjertet mitt og sprenger seg plass. Jeppe var inget untak:




Vorsetherdamene Cita og Tuva gjorde seg også bemerket. De stod lenge hos oss og var noen fantastisk herlige personligheter. Snille som dagen var lang, og likte alle. Fant aldri ut hvem som var hvem da, men den brune av dem hadde en tendens til å bruke den grå som sitteunderlag om kvelden, satt så vakkert oppå den andre, og halene gikk - begge to.

Vorsether i farta!


Kunne sitte stille og se pen ut også hun:


"Høh - hva har du der da? Kan det spises?"


Søta mi:


Og sist, men definitivt ikke minst, Sjefens nye stolthet: Timber:


Det var alt for noen dager. Nå skal jeg nyte to fridager før jeg er tilbake på jobb på fredag.

So long!

Da var det dags for en ny blogg fra meg igjen. Man kan vel mildt si at vi har hatt nok å henge fingra i de siste dagene med fult, og vel så det på hund, hester, katter og alt som er. Det er ikke med stor sorg at vi nå ser at sommeren (eller var det fellesferien) går mot slutt, og vi er nede i behagelige noen og tyve hund på kennelen pr i dag. Misforstå meg rett, jo mer å gjøre jo mer moro! Men ikke fult trykk i lengden. Dyrene får det de skal ha uansett, selvsagt, men vi blir litt slitne og ønsker oss roligere tider. Når høsten kommer med mørket og lite jobb, så ønsker vi oss nok tilbake til sommeren så vi har både varme og litt mer å gjøre igjen. Nope, vi blir aldri fornøyde.

Noen bilder måtte det jo bli nå også:

Sjefssnuseren på en regntung dag:


Lurvik syns dørkarmen er myyye bedre å kvesse klør på, enn de remediene han hadde i båsen sin:


Nyedelige pusen:

Tassen(?) i all sin prakt.

Sjefsnusern og Tyskern mener det er blodig urettferdig at de ikke får være med ned i kennelen hver morgen for å demonstrere sin suverenitet:




Noen nye ting dukker jo også opp da, det er kommet en ny hest til gården. Sjefens nye stolthet, Timber. En Tinker/knabstruper mix. Svære stødige gampen! Bilder av Timber og de to andre, samt noen flere kennelbilder kommer plutselig.

Da poster vi første blogginnlegg i den nye bloggen vår. Nå er sommersesongen på gården i full gang, vi har nesten helt fult på hund, og mer enn nok å henge fingra i. Utegårder bygges og fikses, slitte gulv repareres, hunder koses med, luftes, fores, luftes, fores, og luftes igjen. Møkk plukkes i kilovis, og høytrykkspyleren og vannsugerene durer og går. Kattene får også sitt, med friskt vann, ny mat, rene kasser og rene bur, samt lufting og kosing i fellesrommet.

Kunder kommer, og kunder går. Det store savnet er som vanlig en skikkelig ringeklokke som vi kan høre når vi er nede hos hundene eller borte hos hestene. Men det kommer, prosjektet er i gangsatt og det virket - til regnet kom. Den som gir seg er en dritt, så vi prøver igjen.

Avrunder første blogg med noen bilder fra dyra "våre".

Tykkedyret: First Lady - aka Lady


Vognsjulet - nå kjent som leskuret til hesten:


Noen dyr gjør sterkere inntryk under besøket sitt, her er Pjusken doing the catwalk:


Goldengutten Charlie er det klassiske eksempelet på hvordan en golden SKAL være - han er rett og slett en fantastisk god hund, som tatt ut av en amerikansk familiefilm:


Vakre Thuva hadde ikke så god tid til å leke fotomodell - hun ville helst løpe hun, full fart, over alt, hele tiden, men selv spreke weimeranerdamer må ta en pust i bakken innimellom - og vips - der var jeg med kameraet:


Og Malamuten Aron da:


Ja, rett og slett bare Aron: